Om databasen for kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn har utbredelse i mange kommuner i Troms og Finnmark. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.

 
Velg antall listinger pr side:      20  100  500  2500
Side 1 av 412, viser 20 poster av 8239
| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |


<< bakover | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 | 51 | 52 | 53 | 54 | 55 | 56 | 57 | 58 | 59 | 60 | 61 | 62 | 63 | 64 | 65 | 66 | 67 | 68 | 69 | 70 | 71 | 72 | 73 | 74 | 75 | 76 | 77 | 78 | 79 | 80 | 81 | 82 | 83 | 84 | 85 | 86 | 87 | 88 | 89 | 90 | 91 | 92 | 93 | 94 | 95 | 96 | 97 | 98 | 99 | 100 | 101
Oppslagsform Kommune
Aabrahamsinniitty Vardø
Aadjekanjänkkä Storfjord
Aadjekankuppa Storfjord
Aadjekankuppa Storfjord
Aadjekantie Storfjord
Aadjekanvankka Storfjord
Aadjekka Storfjord
Aahtsikuppa Storfjord
Aakelijärvi Sør-Varanger
Aakelinjärvi Sør-Varanger
Aakelkaisse Sør-Varanger
Aakelsokka Sør-Varanger
Aalto-oivi Sør-Varanger
Aaltonenä Vadsø
Aaltonenä Vadsø
Aaltonenänalusta Vadsø
Aaltonenänpäälystä Vadsø
Aaltonenänsuanto Vadsø
Aaltonenänsuanto Nesseby
Aamonninmukka Sør-Varanger

Månedens stedsnavn

Navnet Laattari – én gang til

Månedens navn i april 2013 var også navnet Laattari. Jeg spekulerte den gangen på opphavet til navnet, men kom ikke mye lenger enn at jeg så ei kopling til det samiske navnet Láhttár. Laattari er i dag et populært friluftsområde i Alta. Skrivemåten Laattari er ennå ikke vedtatt etter stedsnavnsloven, men det er Laattarinkuolpano (kuolpano ‘mo’) og det norske parallellnavnet Latarimoen, begge navn på en mo i nærheten. I Statens kartverk sin online database (norgeskart.no) er det lagt inn et forslag til samisk parallellnavn, nemlig Láhttarguolbban.

I Måsøy i Finnmark er det et samisk grendenavn Láhttár (godkjent skrivemåte). Det norske parallellnavnet til grenda er Latter (vedtatt skrivemåte). Iflg. språkforsker Thor Frette, som samla samiske stedsnavn i området, skal betydninga av Láhttár være ukjent.

Jeg står fortsatt ved at det er nær forbindelse mellom det samiske og det kvenske stedsnavnet, men for ei nærmere forklaring av navna vi må innom gammelnorsk også. 

I Matrikul over Jordeiendommene i Altens fogderi (1878) finner vi f.eks. en Johannes Henriksen Latar som har eiendommen Latermo, mens en Mathis Hanola (sannsynligvis Hannula) eier Laterslaatten i samme område. Skrivemåten Laattari er også notert som et slektsnavn i Alta. Det norske navnet på samme person var Johannes Later (jf. Matrikul ovenfor) (Qvigstad 1924).

Det er ingen som har etternavna Later/Latar eller Laattari i dag (jf. Statistisk sentralbyrå), og Laattari som steds- eller slektsnavn finner vi heller ikke på finsk eller svensk side.

Det er flere norske navn med forleddet Latter, f.eks. Lattervik og Lattervikskjæret i Lyngen og Lattern (gårdsbruk) i Nordreisa, begge i Troms fylke. Slike navn blir gjerne spøkt og fleipet med; man spør seg om det bor mer humørfylte folk på disse stedene enn andre steder, osv. Det er også slik at det sannsynligvis bare er i Finnmark og Troms at dette navneleddet finnes i denne formen.

Hva vet vi om disse Latter-navna? Jo, at ordet Latter er fra det gammelnorske  látr n. som betyr ‘liggested for sel/kobbe’. Bakgrunnen er at selen går i land på disse stedene, og av den grunn har vi stedsnavn langs hele norskekysten som vitner om det. Den gammelnorske vokalen «á», som i si tid var uttalt som «en lang og lukket a», gjengis i nyere norsk også som en «å», f.eks. i navnet Låterbukta (Hammerfest), Låter (strandområde i Bodø), Låtervik (Lysefjorden, Rogaland) og Låder (område ved sjøen i Rennesøy, Rogaland). I Hadsel (Nordland) har vi sågar bruksnavnet Sellåter. Gården ligger sjølsagt nær sjøen.

I grunnordslista til Norsk stadnamnleksikon, som en finner på internettet, står det at det gammelnorske ordet látr ikke lenger er et fellesord, men at det er bevart i en del stedsnavn langs kysten, og at det overalt betegner steder der selen jevnlig går på land, og som «derfor give Leilighed til at fange den. Derfor oftest Sammensætningen Sellátr, der nu har antaget mange forskjellige former.» (Kilden er innledninga til Norske Gaardnavne (1897-1924).)

Jeg heller nå til den forklaringa at det gammelnorske látr ligger til grunn for samiske navn som Láhttár og Láhttárgohppi (gohppi ‘bukt’), og at samisk igjen er lånekilden til det kvenske Laattari. Den lange vokalen -aa- i Laattari er lydlig og regelmessig gjengitt fra den samiske vokalen á (jf. samisk várri > nordfinske dialekter og kvensk vaara ‘fjell’), og i’en i slutten av ordet er et meget vanlig og produktiv element i både gamle og nye lånord (jf. tuoli < stol, kaali < kål, artikkeli < artikkel).

Topografisk er Laattari-området velegna som kvileplass for selen/kobben. Også menneskene har funnet et flott rekreasjonsområde her, og på sett og vis overtatt plassen etter selen som engang i tida fant en fredelig plass her.

 

 

 

Siste endringer

20 september 2016

I nærmere fem måneder, fra slutten av april 2016, var det ikke mulig å lagre noe nytt i databasen pga. teknisk feil. Dette er nå heldigvis retta på, slik at redigering av nye navneartikler kan fortsette. Det er stedsnavn i Porsanger som står for tur nå.   

7 april 2016

Siden sist er alle navneartiklene som gjelder Kvænangen kommune publisert, i alt 650 artikler. Under arbeidet oppdaga jeg at flere kartnavn i kommunen ennå ikke er kommet med i Sentralt stedsnavnregister (SSR). For tida redigeres artikler fra Porsanger. Til nå er godt over 500 artikler ferdige, og mer enn 400 artikler gjenstår. Det er navn på bokstaven P som redigeres for tida. Dette navnematerialet er konvertert direkte fra SSR, noe som betyr at kategoriene "bøyningsform", "uttale, "tradisjon" mm. mangler. Men jeg fører opp evt. parallellnavn på samisk og norsk og fyller ut feltet "navnegruppe".

Jeg holder også på å redigere noen nye navneartikler fra Sør-Varanger, nærmere bestemt Bugøynes-området, og særlig navn på fiskeplasser. Materialet er henta fra ei bygdebok (2010) av Alf Salangi.

Jevnlig er det også nødvendig å legge inn koordinater som til nå har manglet. Dette gjelder i grunnen navn i alle kommunene.  

 

Ansvarlig redaktør 
Irene Andreassen