Siden vi har desember måned og jul like om hjørnet, kunne det vel passe med en omtale av stedsnavn som er litt «julete».

I Tana kommune finnes flere samiske stedsnavn med forleddet Juovla-, f.eks.  Juovlajohka, Juovlavuotna (navn på bygdelag og fjord) og Juovlarovvi (bru over Juovlajohka). Det er også samiske Juovla-navn andre steder i Tana kommune og i Kautokeino kommune, men de skal ikke behandles her, ettersom de ikke har kjente, kvenske parallellnavn.

Det nordsamiske ordet for jul er juovla, men betyr de samiske navneledda faktisk ‘jul’ i disse stedsnavna? Det kvenske parallellnavnet kan tyde på det,  ettersom elva kalles Joulujoki (joulu ‘jul’). På norsk kalles elva for Julelva. I samme område har vi disse samisk-norske navnepara: Juovloaivi/Julahaugen og Juovla/Juladalen. Forledda Jul- og Jula- i de norske parallellnavna er ikke vanlig i sammensetninger; de ser litt »unorske» ut. Det er vanligere med en såkalt  binde-e når førsteleddet bare har én stavelse som ender på konsonant, jf. sammensetningene juleøl og juletre. Det kan nesten se ut som de norske navna «avslører» at det er andre ord enn det samiske juovla som ligger til grunn for navneleddet.

I tillegg til det kvenske navnet Joulujoki, har vi også Jouluvuono (samisk: Juovlavuotna, norsk: Store Leirpollen), som er en fjordarm i Tanafjorden. Om det kvenske navnet Jouluvuono fortalte en lokal informant (f. 1892) at reindriftssamer en gang hadde feira jul ved fjorden, derav navnet. Samme informant sa at reindriftssamene pleide å være mye lenger sør på samme tid. Denne forklaringa må nok være det vi kaller folkeetymologi, dvs. ei feiltolking eller ei lekmannsforklaring. Det er også folkeetymologi når navnet Joulumaa i Gällivare, Nord-Sverige, forklares slik: »På träden på denna hed brukar det tidigt bli rimfrost, då det är en dragig sänka här. Träden har tidigt ett julliknadnde utseende …». Ei mer nøktern forklaring til navnet Jouluvaara i samme kommune er den at ordet joulu nok er fra et samisk ord som ingenting med jul har å gjøre. (Kilde: Ortnamnsregisteret)

Thor Frette (1918-1987), som var universitetslektor i samisk på Universitetet i Oslo, foretok et detaljert innsamlingsarbeid av samiske stedsnavn i Karasjoktraktene og andre steder i Finnmark, og han var Statens navnekonsulent for nordsamisk. Han la også grunnen til at en omfattende vitenskapelig behandling av samiske stedsnavn og veiledet yngre samer i arbeidet med fagmessig innsamling av stedsnavn.

Frette antok at det samiske fjordnavnet Juovlavuotna (kvensk: Jouluvuono, norsk: Store Leirpollen) var sekundært, og at elvenavnet var det primære. Han meinte Juovla- leddet neppe hadde med ordet jul å gjøre. Frette ga ingen nærmere tolking av ordet, men siden er det kommet forklaringer, som jeg presenterer nedenfor.   

På finsk side av grensa, i Enare kommune, helt på grensa til Sør-Varanger kommune, har vi de finske navna Joulutunturi (tunturi ‘fjell’) og Joulujärvet (järvi : järvet (flertall) ‘vatn). Har forleddet Joulu- noe med jul å gjøre? Nei, kan vi lese på nettsida til Institutet för de inhemska språken (Helsingfors). Disse eventyraktige navna har nok en mer hverdagslig opprinnelse enn hva førsteinntrykket skulle tilsi. Opprinnelige navn på fjellet og vatnet er de enaresamiske navna Juovâlâhtuodâr og Juovâlâhjäävreh. Ordet juovâlâh på enaresamisk betyr ‘steinur’. (Det enaresamiske ordet for jul er juovlah.)

I de finske kommunene Enare, Enontekiö og Utsjok foregikk det for noen år sia et stort innsamlingsarbeid av stedsnavn. Som et resultat av dette innsamlingsarbeidet kommer det flere navn på kart over Øvre Lappland (Ylä-Lappi), både finske, nord-, enare- og skoltesamiske navn.  

Ilmari Mattus er en enaresamisk språk- og kulturarbeider som har samla mange tusen stedsnavn i Østre Enare, i et område der fire språk møtes, nemlig finsk, enaresamisk, skoltesamisk og nordsamisk. Mattus forklarer det finske Joulu-leddet i navnet Joulutunturi som en misforstått fortolking av det enaresamiske ordet, mens det skoltesamiske navneleddet Jooul- i fjellnavnet Jooultuõddâr, igjen er en misforstått fortolking av det finske navneleddet. Det kalles altså her «misforstått fortolking», mens vi like gjerne kan kalle det språkkontaktfenomen, noe vi har utallige eksempel på bl.a. i stedsnavna våre,   og i andre flerspråklige områder i verden. Som navn og adresser fungerer slike «misforståtte» navn likevel utmerket.

Samuli Aikio (f. 1937 i Utsjok, Finland), som er redaktør, oversetter og språkforsker, er forfatter av boka Davvisámi báikenamat (2017) (Nordsamiske stedsnavn). I boka er det stedsnavn fra hele Nordkalotten, altså også fra norsk side. Aikio gir beskrivelser og forklarer betydning og opprinnelse til navna. I navneartikkelen Juovlavuotna har han også med parallellnavnet Jouluvuono. Aikio skriver at det i Enare er noen (enare)samiske navn med forleddet Juovâlâh- ‘steinur’, som har fått oversettinga Joulu- på finsk, men at det ikke er den opprinnelige betydninga.   

Hva så med opprinnelsen eller etymologien til ordet joulu, som finnes i kvensk, finsk, meänkieli og flere andre østersjøfinske slektspråk? Jo, det er lånt fra nordisk, jf. formen jól i gammelnorsk. Opprinnelig var jól navn på en førkristen midtvintersfest. Også nordsamisk juovla er et lånord, og det samme gjelder for  enaresamisk, lulesamisk, pitesamisk, skoltesamisk, sørsamisk og umesamisk. Etter gjeldende forskning er finsk en formidler av det gamle, nordiske ordet til samisk.