Om databasen for kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn har utbredelse i mange kommuner i Troms og Finnmark. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.

 

Om databasen

Kvenske stedsnavn har utbredelse i mange kommuner i Troms og Finnmark. De kvenske stedsnavna vitner om bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.

Redigering av databasen

Denne databasen redigeres og oppdateres av Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus. Kvensk stedsnavntjeneste er en del av stedsnavntjenesten i Språkrådet. 

Kontaktinformasjon

E-post: ireneandreassen2@gmail.com

E-post: katriina.pedersen@sprakradet.no

 

Kvenske eller finske stedsnavn?

Med revisjon av lov om stadnamn i 2006 blei det endring i begrepsbruken i loven fra ”finske stedsnavn” til ”kvenske stedsnavn”. Enkelte oppfatter det slik at vi har både kvenske og finske stedsnavn i Nord-Norge, men det er ikke tilfelle. Noen ønsker fortsatt å kalle stedsnavna for finske, og ikke kvenske. Det er uansett ett og samme navnetilfang vi snakker om, og altså ikke to ulike kategorier navn.  

 I mange kommuner på Østlandet har vi skogfinske, også kalt finske, stedsnavn. Iflg. lov om stadnamn kan disse navna tilpasses norske rettskrivingsprinsipp. 

Flerspråklig navnebruk

Kvenske stedsnavn finnes gjerne i områder der det også er nordsamiske og norske navn. Den flerspråklige situasjonen kommer godt til syne i stedsnavntilfanget vårt: En plass kan ha navn både på kvensk, samisk og norsk, jf. Vesisaari – ČáhcesuoluVadsø og Tromssa – Romssa – Tromsø. Det er også mange eksempel på at en plass bare har kvensk navn, som for eksempel Maanlaita i Skallelv, Vadsø kommune.

I områder der man snakker mer enn ett språk, vil stedsnavn i de ulike språka ofte påvirke hverandre, til dels på samme måte som språk i kontakt ellers. Men siden navn er en spesiell del av språket, så finnes det også særskilte regler for måten stedsnavn i kontakt påvirker hverandre. Navn skiller seg fra ord på flere måter. En viktig forskjell finner vi på det semantiske (betydningsmessige) området. ”Vanlige” ord må helst være semantisk gjennomsiktige for å kunne overleve i språket, enten det nå er i opphavsspråket eller i det språket som låner, men dette er ikke tilfelle med navn. Stedsnavn overlever sjøl om de er uforståelige.

 

Databasen og målgruppene

Databasen vil forhåpentligvis fungere som en kilde for alle som har interesse for stedsnavn, særlig de kvenske. Mer spesifikt er det også ønskelig at databasen blir til nytte for elever, studenter, lærere og forskere.

Navnematerialet i databasen

Sentralt stedsnavnregister (SSR) er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Registeret har i dag mellom 4- og 5000 treff på kvenske stedsnavn. Antall kvenske stedsnavn med vedtatte skrivemåter etter lov om stadnamn er i 2011 ca 1150. SSR er en viktig kilde for databasen. De aller fleste navna fra Porsanger er bare registrert i SSR, noe som innebærer at uttale, bøyningsformer, tradisjoner rundt et navn osv. må føyes til i ettertid, fordi slik informasjon ikke finnes i SSR.

En annen svært viktig kilde er de mange tusen navna som finske studenter og forskere har samla inn mellom 1970- og 1990-tallet. Originalmaterialet, ca 12. 400 navnesedler, er i Namnarkivet/Nimiarkisto i Institutet för de inhemska språken/Kotimaisten kielten keskus i Helsingfors. Materialet er i utgangspunktet et tradisjonelt papirarkiv, og bare tilgjengelig etter avtale med Institutet. Kopier finnes bl.a. på Universitetet i Tromsø (UiT) og ved Kvensk stedsnavntjeneste. Institutet har gitt tillatelse til å bruke navnematerialet i databasen i den formen navneartiklene nå har.

Navn fra kommunene Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Kvænangen, Alta og Sør-Varanger  var heldigvis skrevet på data ved UiT. Dette var en stor hjelp i starten med arbeidet til databasen. Firma Arcgiraff AS har konvertert materialet fra Word til Excel og importert det inn i databasen, som nå har ca 6500 poster.

Det har vært nødvendig å kvalitetssikre allerede innsamla materiale når det gjelder  dagens navnebruk og nyere kart, og det har vært nødvendig å oversette tekster fra finsk og kvensk til norsk for å gjøre stoffet tilgjengelig også for dem som ikke leser finsk og/eller kvensk.   

Det finnes både papir- og lydmateriale med kvensk navnetilfang som ennå ikke er skrevet ut og lagt inn i databasen, men som etter hvert vil bli det. Nordreisa kommune, for eksempel, har et rikt kvenskspråklig navnetilfang. Bare en liten del er å finne i databasen til nå. Boka Finske stedsnavn i Nordreisa av Bente Imerslund (1993) er til stor hjelp i arbeidet.

Det finnes også mer kvensk navnemateriale både i privat og offentlige eie, og det er fortsatt et meget stort behov for supplerende innsamling av kvenske stedsnavn.  

 

Navneinnsamlere, kommuner og årstall for innsamlinger

Disse har stått for innsamling av kvenske stedsnavn i Troms og Finnmark:

Anna-Riitta Lindgren: Nordreisa (1970, 1971)

Riitta Matilainen: Sør-Varanger og Nesseby (1971)

Riitta Matilainen og Outi Honkasalo: Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana og Sør-Varanger (1973)

Eira Söderholm: Kvænangen (1979, 1987), Alta (1981, 1987), Lyngen, Storfjord og Kåfjord (1998)   

Kaisa Rautio Helander: Storfjord (1984), Vadsø (1988)

Petri Hiltunen: Nordreisa (1986)

Irene Andreassen: Porsanger (2002, 2010), Alta (2003), Vadsø (2007)

Geir Bakkevoll og Kirsi Vaaja Aspaas: Porsanger (2009)

Aino Pedersen: Vadsø (2009)

Ida Kjeilen Thuv og Katriina Pedersen: Tana (2010) 

Josef Lindbäck, Porsanger (over en lengre periode)

 

Innsamlingskart

De vanligste kartverka som er brukt til innsamling av navn, er den topografiske hovdekartserien Norge 1: 50 000 (N50), sjøkart (SK), som også er i målestokken 1: 50 000, og økonomisk kartverk (ØK) i målestokken 1: 5000. 

 

Kilder som nevnes i databasen

Schnitler 1744 = Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-45.

Schnitler 1929 = Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-45. Oslo.

Protokoll fra Landmåleren i Finnmarken. 1776-1804.

Matrikul over Jordeiendommene i Alten fogderi. 1878.

Qv1924 = Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. Finmarkens amt. Kristiania.

Qv1935 = Just Qvigstad: De lappiske stedsnavn i Troms fylke. Oslo.

Qv1938 = Just Qvigstad: De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker. Oslo.

Qv1944 = Just Qvigstad: De lappiske appellative stedsnavn. Oslo.

Paulaharju1928 = Samuli Paulaharju: Ruijan suomalaisia. (Svensk oversetting fra 1973: Finnmarkens folk.)   

Rapola1939 = Rapola, Martti: Äännehistoriallinen esimerkkikokoelma Jyykeän murteesta. Virittäjä 43.  

Jordmatrikkel over Finnmark. 1983.

Imerslund, Bente 1993: Finske stedsnavn i Nordreisa. Alta.

Lönnrot 1874/1880 [1958]: Elias Lönnrot: Suomalais-Ruotsalainen Sanakirja 1-2. [Finsk-svensk ordbok]

KKS = Karjalan kielen sanakirja [Karelsk ordbok] (også nettversjon)

MKS = meankielensanakirja.com

SMS = Suomen murteiden sanakirja [Ordbok over de finske dialektene]

Sammallahti, Pekka 1989: Sámi-suoma sátnegirji. Saamelais-suomalainen sanakirja. [Samisk-finsk ordbok]

Hansen, Emil [1953]: Nordreisa bygdebok. Udatert.

BOB = Bokmålsordboka. Kunnskapsforlaget. 2005.

A.B. Wessel 1977 [1938]: Optegnelser fra Sør-Varanger. 

NSL = Norsk stadnamnleksikon. 1997.

Suomalainen paikannimikirja [Finsk stedsnavnbok]. Karttakeskus. 2007

Sukunimet = Pirjo Mikkonen; Sirkka Paikkala: Sukunimet [Slektsnavn]. Keuruu. 2000

Vahtola 1980 = Jouko Vahtola: Tornionjoki- ja Kemijokilaakson asutuksen synty [Opprinnelsen til bosettinga i Tornedalen og Kemielvdalen]  

Vuorela 1964 = Toivo Vuorela: Kansatieteen sanasto [Etnologisk ordforråd].

Kåven, Jernsletten o.a. 1995: Sámi-dáru sátnegirji. Samisk-norsk ordbok. 

Nielsen 2001 (red.) = Jens Petter Nielsen (red.): I storlaksens rike. Historien om Altaelva og Alta Laksefisekri Interessentskap. 

Skrivemåte (ortografi) og normering av kvenske stedsnavn

Hovedregelen er at en følger samme rettskrivingsprinsipp som i standardfinsk, men utgangspunktet er den lokale dialektuttalen (jf. lov om stadnamn, § 4 Reglar om skrivemåten). For eksempel skrives lang lyd som to vokaler, som i vaara ’fjell’, kort lyd skrives med én, som i kuru ’skar, dal’. Også bruk av store og små bokstaver og bindestrek er som i standardfinsk. Vi skriver bindestrek i Ala-Sierra og Väli-Kista, fordi Sierra og Kista er egennavn, men vi har sammenskriving i navn som Alajänkkä, fordi etterleddet jänkkä ’myr’ et terrengord/fellesnavn. Vi skriver bindestrek mellom like vokaler, som i Iso-outa. I kvenske stedsnavn bruker vi dessuten to egne bokstaver, đ og š , som for eksempel i Härkäpahđankoppa (Porsanger) og Šorovaara (Kvænangen). Navn med š er ofte lånenavn fra samisk.

Navn i denne databasen har ulik status når det gjelder skrivemåten. Noen navn har vedtatt skrivemåte etter lov om stadnamn, andre har status ”godkjent”, dvs. de kan brukes av Statens kartverk i kartproduksjonen, men de har ikke fått behandla skrivemåten etter lov om stadnamn. Atter andre navn, for eksempel gamle slåttenavn, blir det kanskje aldri reist navnesak for. Slike navn er ofte ikke lenger er i aktiv bruk, men de er viktige kulturminner som synliggjøres i denne databasen.    

 

Lydskrift og spesielle tegn

Uttalen av de kvenske stedsnavna er gjengitt med grov lydskrift.

ŋng-lyd, jf. uttalen av norsk ”lang”.

đ – stemt lespelyd, som i samisk og i engelsk this.

š – vislelyd, som i samisk, jf. uttalen av norsk ”skjorte”

Et aksenttegn over en vokal i feltet ”uttale” betyr at vokalen uttales som halvlang. Eksempel: possukopàssa (oppslagsform Possukoppa) og arìnen (oppslagsform Arinen).

B = stemt lyd, jf. norsk uttale

D = stemt lyd, jf. norsk uttale

G = stemt lyd, jf. norsk uttale

Forkortinger  

id. = idem ’det samme’

flert. = flertall

fn. = finsk

lp. = lappisk (eldre kilder)

n. = nomen

no. = norsk

sam. = nordsamisk

sjl. = sjelden

vanl. = vanlig

v. = verb

Kasusformer

abl.= ablativ ’fra’

adess.= adessiv ’på; i’

all.= allativ ’til’

elat. = elativ ’fra’

iness. = inessiv ’i’

gen. = genitiv

part. = partitiv

transl. = translativ. Motsvarer norsk ’for, til, som’. (En kasus som betegner tilstand, egenskap)

 

Å søke i databasen

Når en søker i databasen, så søker en samtidig på alle tekstfelt i databasen. Dette betyr at om en for eksempel skriver kommunenavnet ”Alta” i søkefeltet, vil en få treff på alle stedsnavn i kommunen, men også navneartikler der Alta bare er nevnt. En kan også søke direkte på et kvensk navn. Når en søker på terrengord, for eksempel vuono ’fjord’, så får en treff på alle navn som har etterleddet vuono, men i tillegg også andre navneartikler der dette ordet forekommer.  

 

Artikkelstruktur

Det er til sammen 15 mulige informasjonsfelt i hver stedsnavnartikkel. Ikke alle artikler har informasjon i alle informasjonsfelt. Artiklene i denne databasen er bygd opp etter følgende struktur:

 

  1. oppslagsform
  2. uttale
  3. bøyningsform
  4. kommune
  5. kartreferanse 
  6. lokalitetstype
  7. terrengord
  8. leddanalyse
  9. tradisjon
  10. kvensk parallellnavn
  11. norsk parallellnavn
  12. samisk parallellnavn
  13. navnegruppe litteratur
  14. litteratur
  15. anna

 

  1. Oppslagsformen er navnet skrevet i en normalisert form. Oppslagsformen er normert etter reglene i lov om stadnamn. I det innsamla materialet av finske studenter og forskere kan oppslagsformen være normert etter standardfinsk. Dette er endra i denne databasen. Eksempel på endringer: Luteentie > Lutheentie og Lahdenpahta > Lahenpahta.
  2. Uttalen av et navn er skrevet med grov lydskrift. Når et navn har flere uttalemåter, blir alle disse ført opp.
  3. Bøyningsform er navnet i en eller annen kasusform, gjerne en kasus som betyr ’i’, ’på’, ’til’ eller ’fra’. 
  4. Kommune. Her er det norske navnet på den kommunen/de kommunene der navnet er registrert.
  5. I posten kartreferanse er et aktuelt kartblad oppført, så følger stedfesting av navnet. En leser først koordinaten nederst og øverst på kartet, dvs. vannrette linja, og deretter, etter skråstreken, koordinaten på høyre side og venstre side, dvs. den loddrette sida. Eksempel fra kartblad 2435-2: Stedsnavnet Viinikka i Vadsø har koordinatene 02/82. Når det gjelder kartreferanse på ØK-kart, så er vanligvis nummer på kartbladet oppført og et referansesystem med bokstaver på de vannrette sidene i kartet, og tall på de loddrette, se for eksempel navnet Aaronmella i Storfjord: FK 265-5-3: F/4. Innsamlerne har i tillegg tall (stigende nummerering) i hver kartrute for hvert stedsnavn. Denne opplysninga er ikke med her, fordi det forutsetter at en har innsamlingskarta tilgjengelig.
  6. Lokalitetstype er en kort beskrivelse av hva slags sted det er snakk om, for eksempel grend, by, vatn, myr osv.
  7. Posten terrengord (= appellativ) forklarer på norsk hva et etterledd i navnet betyr, for eksempel hyppylä ’bakketopp’ og staffu ’båtstø’.
  8. Leddanalyse er naturligvis bare aktuelt når et navn består av minst to ledd, eks. Kai/vuono og Klupunnokan/takusta. Det er en skråstrek mellom navneledda, dvs. mellom forledd og etterledd.
  9. Posten tradisjon inneholder bl.a. informasjon om det informantene har fortalt om et navn eller et sted. Informantenes replikker er som regel noe modifisert og i tillegg oversatt til norsk. Informantene er anonymisert i denne databasen, dvs. koden for hver en informant er fjernet, men informantenes fødselsår er med når det finnes i originalmaterialet.
  10. Når et sted har flere navn på kvensk, altså kvensk parallellnavn, så står det i post 10,  
  11. norsk parallellnavn står i post 11 og
  12. samisk parallellnavn er i post 12.
  13. I posten navnegruppe er alle andre navn som er laga ut fra et stedsnavn i området, for eksempel hører Aaronjänkkä, Aaronkenttä og Aaronmella (Storfjord kommune) til samme navnegruppe.
  14. Litteratur har informasjon om skriftlige kilder, dvs. litteratur/matrikler der navnet også forekommer.
  15. Posten annet kan inneholde innsamlers utfyllende kommentarer, ordforklaringer, redaktørens kommentarer, etymologi (ordhistorie) osv.          

Månedens stedsnavn

Lompola og lampi

Terrengordet lompola ~ lompolo betyr 1. ‘tjernliknende utvidelse i elv’, 2. ‘vatn som det renner en bekk eller ei elv gjennom’ og 3. ‘tjern’. I kvensk gjelder ofte den første betydninga, altså ‘tjernliknende utvidelse i elv’. Lompola og Lompolo finnes også som usammensatte stedsnavn, f.eks. i Tana, Porsanger, Sør-Varanger og Nordreisa. Oftest fungerer likevel lompola ~ lompolo som et navneledd, som f.eks. Pikkulompola, som er navn på en god fiskeplass i Lakselva/Lemmijoki i Porsanger.  

 

Siste endringer

20 september 2016

I nærmere fem måneder, fra slutten av april 2016, var det ikke mulig å lagre noe nytt i databasen pga. teknisk feil. Dette er nå heldigvis retta på, slik at redigering av nye navneartikler kan fortsette. Det er stedsnavn i Porsanger som står for tur nå.   

7 april 2016

Siden sist er alle navneartiklene som gjelder Kvænangen kommune publisert, i alt 650 artikler. Under arbeidet oppdaga jeg at flere kartnavn i kommunen ennå ikke er kommet med i Sentralt stedsnavnregister (SSR). For tida redigeres artikler fra Porsanger. Til nå er godt over 500 artikler ferdige, og mer enn 400 artikler gjenstår. Det er navn på bokstaven P som redigeres for tida. Dette navnematerialet er konvertert direkte fra SSR, noe som betyr at kategoriene "bøyningsform", "uttale, "tradisjon" mm. mangler. Men jeg fører opp evt. parallellnavn på samisk og norsk og fyller ut feltet "navnegruppe".

Jeg holder også på å redigere noen nye navneartikler fra Sør-Varanger, nærmere bestemt Bugøynes-området, og særlig navn på fiskeplasser. Materialet er henta fra ei bygdebok (2010) av Alf Salangi.

Jevnlig er det også nødvendig å legge inn koordinater som til nå har manglet. Dette gjelder i grunnen navn i alle kommunene.